Vortesvin
Vortesvinet har fått navnet sitt fra de bruskaktige, vortelignende utvekstene som stikker ut på begge sider av hodet.
Man vet ikke med sikkerhet hvilken funksjon vortene har. En forklaring kan være at de brukes som våpen eller forsvar mot andre vortesvin. Vorter kan beskytte øynene når vortesvinene slåss mot hverandre.
Vortesvin vil imidlertid heller flykte fra et rovdyr enn å kjempe mot det. De er imidlertid kjent for å forsvare familien sin uten frykt.
Dyrene holder sammen i familiegrupper bestående av hunner med unger. Hannene kan samles i ungkarsgrupper, men ellers lever de alene og oppsøker bare hunner for å pare seg med dem.
Vortesvinet føder vanligvis ungene sine i et hi.
Vortesvinet har dårlig syn, men god luktesans og skarp hørsel. Det kan løpe i 50 kilometer i timen, og halen, som er opptil 45 centimeter lang, holdes oppreist når det løper. Vortesvin har ikke svettekjertler og ruller seg derfor i gjørme for å holde seg kjølig.
Dyret er vanligvis aktivt om dagen, men kan noen ganger søke næring om natten.
- Utbredelse: De åpne savannene i Afrika sør for Sahara
- Bestand: Ikke truet
- Vekt: 60-120 kg
- Skulderhøyde: 75 centimeter
- Kroppslengde: 120-150 centimeter
- Kjønnsmoden: Fra 18 måneders alder
- Drektighetstid: 171-175 dager
- Antall unger: Vanligvis 3-4 unger
- Mat: For det meste gress og urter, men også knoller, løk, sopp og insekter
- Forventet levealder: I fangenskap 12-18 år. Forventet levealder i naturen er ukjent
- Latinsk navn: Phacochoerus africanus