Låveuglen
Hvorfor er lappuglen utrydningstruet i Danmark?
Hvis man spoler tilbake til 1960-tallet, var sløruglen en av Jyllands vanligste uglearter. Slik er det dessverre ikke i dag, snarere tvert imot. Låveuglen er nå en av de mest truede ugleartene i Danmark, og den risikerer å forsvinne som stedegen art hvis det ikke gjøres noe.
Det finnes i dag færre enn 15 hekkende perleuglepar og noen få enslige fugler, hovedsakelig konsentrert i Himmerland. De gjenværende hekkeparene bor imidlertid så langt fra hverandre at ungene kan ha vanskeligheter med å finne hverandre og danne nye par. Arten trenger derfor akutt hjelp hvis den skal overleve som hekkefugl i Danmark. For å oppnå en stabil og levedyktig bestand må arten nå over 100 individer.
Fakta om låveuglen
Sløruglen er Danmarks minste hekkende ugle og kan i størrelse sammenlignes med en svarttrost. Den måler mellom 22-25 cm og har en kampvekt på mellom 150 og 200 gram. Den kan gjenkjennes på det svært lille hodet, de lange beina og de gule øynene. Fjærene skifter farge avhengig av hvor på kroppen du ser på dem. På oversiden er fjærene brunlige og hvitspraglete, mens undersiden er hvitaktig med svake mørke striper. Låveuglen hekker når den er rundt ett år gammel, og kan produsere seks egg og unger per par per år under gunstige (næringsrike) forhold.
Favorittfødekildene er mus, meitemark og biller, og de beste forutsetningene for å finne mat er et variert landskap i nærheten av en gård, med læhegn og gressrabatter kombinert med beiteområder der slørugla kan finne byttedyrene sine. Det moderne landbruket med store, ensartede jorder er derfor en av årsakene til nedgangen i antall lappugler.
I 2005 var det en kraftig nedgang i låveuglebestanden, og gjennomsnittlig antall flygedyktige unger ble mer enn halvert fra 2,8 til 1,2 flygedyktige unger. Dette skyldes helt klart mangel på mat i ruge- og utflygingsperioden. Matmangel har vært et sentralt punkt i kampen for å holde sløruglen i live, og derfor har man de siste årene lagt ut mat (daggamle kyllinger tømt for plommesekk) på steder der sløruglen lærer seg å samle den. Dette gjør at det gjennomsnittlige antallet unger som flyr fra reiret, holdes så høyt som mulig, og at bestanden kan fortsette å vokse. I tillegg til denne innsatsen er det også satt opp et stort antall reirkasser på steder med kjente låveuglepar og steder der det forventes at låveuglene vil slå seg ned. Denne innsatsen utføres av frivillige ildsjeler og gjennom prosjektet "Prosjekt Låveugle".
For mer informasjon:
DCE (Dansk Center for Miljø og Energi) har i sin vitenskapelige rapport dokumentert lappuglens biologiske habitat, inkludert hva lappuglen krever av sitt habitat. Les mer her:
Hva er Prosjekt Låveugle?
Prosjekt Kirkeugle er en arbeidsgruppe nedsatt av Vildtforvaltningsrådet (VFR). VFR har satt sammen en lappuglegruppe med representanter fra flere interessenter, og gruppens viktigste formål er å lede arbeidet og innsatsen for å redde lappuglen fra utryddelse i Danmark. Gruppens medlemmer består av representanter fra:
- Landbruk og mat
- Dyrebeskyttelsen Sverige
- Danmarks Naturfredningsforening
- Danmarks Jægerforbund
- Dansk Ornitologisk Forening
Den nasjonale arbeidsgruppen arbeider sammen med lokale ildsjeler for å holde liv i de gjenværende lappugleparene i Danmark. De har også ansvaret for å organisere en langsiktig redningsplan som skal inneholde nødvendige mål, tiltak og økonomiske beregninger av hva en slik redningsplan vil kreve av innsats og ressurser. Prosjektet vil pågå de neste fem årene.
Én million til forbedring av habitater
I juni 2021 lovet miljøvernminister Lea Wermelin å støtte prosjektet med 1 million danske kroner, som skal brukes til forsøket med å forbedre leveområdet for lappugler. Forsøket har som mål å undersøke om og hvordan man kan optimalisere levekårene for låveugler, slik at de kan klare seg selv og finne nok mat til å opprettholde og øke bestanden. Prosjekt Låveugle har innledet et samarbeid med frivillige låveugleverter som allerede har ugler på eiendommen sin, der de sørger for tilgang til redekasser og regelmessig fôring. Lappuglevertene vil få råd fra gruppens medlemmer, som hver for seg bidrar med sin egen kunnskap på området.
Aalborg Zoo og Aarhus Universitet bidrar sammen med de mange frivillige som er involvert, også til Prosjekt Slørugle. Arbeidet omfatter blant annet tilleggsfôring av daggamle unger til slørugleungene for å sikre at ungene overlever, og oppsetting av redekasser, ettersom sløruglen ikke har så mange naturlige reirplasser. I tillegg er en viktig del av arbeidet også å bygge opp et nettverk av frivillige for å øke antallet personer som er involvert i lokaliseringen av lappugler, samt å sette fokus på og formidle prosjektet. Resultatene av innsatsen overvåkes av forskere fra Aarhus Universitet, og Aalborg Zoo støtter den nasjonale arbeidsgruppen ved å koordinere det lokale bevaringsarbeidet for perleugla.
Aalborg Zoos bevaringsfond har også øremerket 25 000 danske kroner i 2019, 2020 og 2021 for å støtte akutte og midlertidige tiltak for å opprettholde, og forhåpentligvis øke, den eksisterende bestanden av lappugler i Danmark.
Hvordan du kan hjelpe
Hvis du ønsker å gjøre en forskjell for lappuglene i Danmark og støtte Prosjekt Lappugle, kan du gi en donasjon på et hvilket som helst beløp direkte til Mobilbetaling 309120 (Aalborg Zoo).
Hvis du har sett kirkeugler eller vet hvor det er et hekkende par, vennligst rapporter det til [email protected] Du kan også kontakte professor ved Aalborg Universitet Cino Pertoldi på [email protected]
Les brosjyren om låveuglen:
