Isbjørn

Isbjørnen er verdens største landlevende rovdyr, og den største isbjørnen som ble målt, veide 1002 kilo.

Dyret tilbringer mesteparten av året langs kanten av pakkisen, og pelsen isolerer så godt at det kan være en temperaturforskjell på 69 grader Celsius mellom utsiden og undersiden av pelsen.

Til og med fotsålene er dekket av pels, noe som gjør at isbjørnen kan gå uten å lage lyd og gli over isen. Den har også svømmehud mellom tærne halvveis ut.

Selv om den normalt beveger seg langsomt, kan den komme opp i hastigheter på opptil 50 kilometer i timen. Isbjørnen kan ikke holde denne farten lenge, da den risikerer å dø av heteslag fordi pelsen isolerer så godt.

• Utbredelse: Arktiske kystområder og drivis
• Bestand: Alle land der isbjørnen lever, har beskyttelsesprogrammer for isbjørn, og jakten er kontrollert. Bestanden er anslått til å være på rundt 22 000 dyr. Isbjørnens fremtid avhenger av hvordan det arktiske miljøet bevares. Begrenset jakt i Canada og på Grønland
• Vekt Menn: 350-650 kg. Kvinner: 150-250 kilo
• Skulderhøyde: Mann: 160 centimeter. Hunn: Litt mindre
• Kroppslengde: 2-3,5 meter
• Parringstid: Sent i mars til tidlig i juni
• Drektighetstid: 7-8 måneder
• Antall unger: 1-3 (vanligvis 2 unger)
• Mat: Hovedsakelig sel, men isbjørnen er også åtseletende. Om sommeren spiser den også vegetabilske matvarer.
• Dyreparkens meny: Kjøtt og fett, rotter, mus og marsvin, sild og annen død fisk, kokt og rå eggeplomme, frukt og grønnsaker, gress, grener, risengrynsgrøt laget av melk, ørretpellets, syltetøy, honning, tran, biotin, vitaminer og mineraler og eikebarkkalk.
• Forventet levealder: 15-18 år i naturen, 25-30 år i fangenskap. Den eldste isbjørnen man kjenner til ble 42 år i fangenskap.
• Latinsk navn: Ursus maritimus

Svangerskap og fødsel

Isbjørnens svangerskap og fødsler er nøye tilpasset livet i de arktiske områdene. Hunnbjørnen kan sette svangerskapet på pause, slik at ungene alltid blir født om vinteren. Ungene fødes i en hule i snøen, der de blir hos moren og vokser til våren og mattilgangen i form av sel kommer tilbake.

De tre første dagene er spesielt kritiske for isbjørnunger. Ungene fødes med en liten reserve som gir dem energi til å oppsøke morens spener og få tilgang til melken hennes, men hvis de ikke får i seg nok næring i løpet av de første to-tre dagene, vil de ikke overleve.

Isbjørner føder vanligvis én til tre unger, men det er faktisk svært sjelden at alle ungene overlever. Når en unge dør, er det helt naturlig at moren spiser ungen. Dels for å holde hiet rent, og dels for å unngå å sløse med energi og protein mens hun oppholder seg i hiet med ungene.

I naturen sørger isbjørnmoren for å legge på seg et solid fettlag før fødselen, ettersom hun og ungene er isolert i hiet i flere måneder uten tilgang til mat. I løpet av tiden i hiet går moren ned flere kilo, mens ungene vokser seg større.

Melk like rik som fløte

Isbjørnungene går på diett mens de er i fødehiet. Fra en fødselsvekt på bare 500 gram vokser de til 10-15 kilo før de kommer ut. Isbjørnemelk inneholder rundt 30 prosent fett, så ungene legger raskt på seg. Den første tiden tilbringer ungene all sin tid med å sove og spise, og moren sørger for å holde dem tett inntil seg hele tiden. Dels for at de ikke skal fryse, og dels for at de ikke skal kaste bort dyrebar energi på å krype rundt i hulen. Jo mer inaktive ungene er, desto raskere vokser de. Når de er helt små, ligger ungene vanligvis mellom beina til moren, der det er varmt og trygt. Du kan ofte se at hun stikker snuten ned til dem. Det er nemlig utåndingsluften hennes som varmer ungene og holder luften i hiet varm. Derfor er det også en fordel at fødehiet er så lite som mulig, slik at det ikke er så mye luft som må varmes opp.

Ungene blir hos moren til de er rundt to og et halvt år gamle. De fortsetter å die hos henne i mesteparten av denne perioden, men når de kommer ut av hiet, begynner de sakte å spise fast føde. Når ungene er store nok til å klare seg selv og moren er klar til å bli parret igjen, vil hun sende ungene bort ved å avvise dem tydelig.