Humboldt-pingvin

Det finnes 18 pingvinarter, som alle lever på den sørlige halvkule fra Galapagosøyene ved ekvator til Sydpolen.

Pingvinens forfedre tilhørte petrellfamilien, som blant annet omfatter albatrosser, stormfugler og havhest.

Pingviner er mørke på ryggen og lyse på magen. Dette kamuflerer dem fra fiender og byttedyr. En svømmende pingvin sett nedenfra er lys som himmelen. Sett ovenfra er den mørk som det dype vannet.

Humboldtpingviner kan være under vann i opptil to minutter av gangen og er avhengig av en tett og isolerende fjærdrakt når de oppholder seg i det kalde vannet rundt Antarktis. Pingvinen er - veldig beleilig - den fuglen som har flest fjær per kvadratcentimeter.

Pingviner er svært sårbare på land siden de ikke kan fly, men heldigvis finnes det ingen landlevende rovdyr der de fleste pingvinartene hekker.

Humboldtpingviner lever i kolonier der de danner par hele livet. De hekker vanligvis i huler og sprekker på klipper.

• Utbredelse: Kystområdene i Chile og Peru i Sør-Amerika
• Bestand: Sterkt truet - derfor er den en del av det europeiske avlssamarbeidet
• Vekt Hann: 4,9 kg og hunn: 4,5 kg
• Høyde: 50-70 centimeter
• Parringstid: Hele året rundt. I Aalborg Zoo er det imidlertid bare om våren.
• Inkubasjonstid: Ca. 40 dager
• Antall unger: 1-2 unger
• Antall egg: Vanligvis 2, ruges ut av begge foreldrene
• Mat: Fiskestimer og 10-armet blekksprut. Størrelse på byttedyr: 3,6 - 27 centimeter
• Dyreparkmeny: 7-8 kilo sild til gruppen, vitaminer og saltpiller
• Levetid: 25-30 år i naturen. 30-40 år i dyreparker.

Våren er hekkesesongen

Når våren kommer til Aalborg Zoo, er servicenivået i pingvininnhegningen svært høyt, ettersom fuglene legger egg på denne tiden av året. Dyrepasserne går rundt til reirene og mater pingvinene som ruger. Pingvinene legger eggene sine i omtrent 40 dager, og de legger alltid to egg med noen dagers mellomrom. Fuglene legger eggene sine i små huler og hull i klippene i pingvininnhegningen. I bunnen ligger det små runde steiner, og pingvinene får små pinner som de bygger reir av. Det er viktig at reiret bygges slik at det ikke samler vann og fuktighet, ellers risikerer eggene å råtne. I deres naturlige habitat på kysten av Chile og Peru legges eggene rett og slett i en fordypning i den tørre, harde sanden, og pingvinene vender som regel tilbake til det samme reiret år etter år. Når eggene klekkes, jobber hunner og hanner sammen om å oppdra ungene, og etter 12 uker er de nesten like store som en voksen pingvin.

Faste relasjoner og løse forbindelser

Hos pingviner formerer både hanner og hunner seg, og når et par først har funnet hverandre, holder de sammen resten av livet - for det meste i hvert fall. Det sies at pingviner parer seg for livet, men dyrepasserne i Aalborg Zoo har sett noen pingviner avlegge et raskt besøk i reiret til noen de ikke parer seg med. Det som er bra med at pingviner ikke er strengt monogame, er at de kan finne en ny partner hvis den ene i paret dør lenge før den andre. Pingviner kan bli utrolig gamle, så det er ikke uvanlig at dette skjer.

Maten blir brakt til deg

I dyreparken blir pingvinene fôret med sild i passende pingvinstørrelse. Fisken tilsettes salt og vitaminer fordi vannet i anlegget er ferskvann, og fordi silda mister noe av vitamininnholdet når den fryses ned og tines opp. Mens ungene er små, spiser de oppspydd mat fra foreldrene, men senere må de lære seg å spise hele fisken som dyrepasserne bringer inn. Ungene lærer ikke alltid fôringsteknikken i dyrehagen av foreldrene sine, så dyrepasserne tar ungene fra foreldrene rett før de forlater redet for å lære dem det. Det tar vanligvis bare noen få dager før pingvinungene er helt klar over og komfortable med at det ikke lenger er mamma og pappa som kommer med maten, men den ene med den grå bøtta full av sild. Dyrepasserne foretrekker også å håndfôre pingvinene i stedet for bare å kaste fisken ut i vannet. Håndmating er en stor fordel for dyrepasserene, for da kan de sjekke at alle pingvinene får i seg riktig mengde mat og vitaminer, og hvis noen blir syke og trenger medisin, kan dyrepasserene enkelt gi dem det.

Hvem er hvem?

Pingvinungene i dyrehagen blir vingemerket og utstyrt med mikrochip rett før de forlater reiret, og det blir tatt en fjærprøve for å kjønnsbestemme ungene. Prøven sendes til DNA-testing ved et laboratorium i Tyskland, ettersom det ikke er noen synlig forskjell på hann- og hunnpingviner. Og kanskje kan ikke pingvinene selv se forskjell heller, for i Aalborg Zoo finnes det to hanner som har paret seg og hekket i flere år, selv om det verken kommer egg eller unger ut av det.

For å skille individene fra hverandre bærer alle pingvinene fargerike perlearmbånd på vingene. På den måten kan dyrepasserne observere og følge hver enkelt pingvins atferd og hvem som parer seg, og dermed holde oversikt over genetikken og drive seriøst avlsarbeid. Hver pingvin har derfor sin egen unike fargekombinasjon, og hver farge på merket symboliserer et nummer som angir pingvinens fødselsår og nummer i flokken. Hunnene har merket på venstre vinge og hannene på høyre, slik at dyrepasserne alltid raskt kan avkode kjønn og alder på hver enkelt pingvin.

Putekrig i pingvinanlegget

Pingvinen er den fuglen som har flest fjær per kvadratcentimeter. Fjærene er veldig små og utrolig tette, så fjærdrakten er isolerende og vanntett og holder kroppen helt tørr og varm. En gang i året feller pingvinene alle fjærene sine, og nye fjær vokser ut, slik at fjærdrakten alltid er intakt. Når pingvinene feller fjærene sine, går de rundt og ser møllspiste ut, det er løse fjær overalt, og anlegget ser ut som en eneste stor putekrig.

Fellingen tar omtrent 14 dager, og i løpet av denne tiden kan ikke foreldrefuglene gå ut i vannet og fange fisk, fordi fjærdrakten ikke er vanntett. I naturen betyr dette at foreldrefuglene faktisk faster mens de feller. I dyrehagen blir de fortsatt tilbudt mat, men de spiser langt mindre enn resten av året. Fjærskiftet skjer derfor alltid på sensommeren, når ungene er fiskespisende og store nok til å klare seg selv, og slik at den nye fjærdrakten er ferdig utvokst og helt tett når vinteren kommer.

Når ungene klekkes, er fjærdrakten grå. Den karakteristiske svart-hvite pingvinfjærdrakten kommer først til syne når de går i felling året etter at de er klekket. Fjærdraktfargene fungerer som perfekt kamuflasje. Hvis en rovfugl ser ned på en pingvin som svømmer på havet, skjuler pingvinens mørke rygg den i det mørke havet. Hvis et rovdyr ser opp på pingvinen fra vannet, vil den lyse magen skjule pingvinen mot den lyse himmelen. Det finnes 18 forskjellige pingvinarter, alle med svart og hvit fjærdrakt.