Gylden løvetamarin

Den gylne løvetamarinen er også kjent som den gylne løveapen.

Den lever i familiegrupper og er svært sosial innad i familiegruppen. Den er svært aggressiv mot fremmede. Individene i gruppen utfører pelsstell og rengjør til og med hverandres tenner. Alt dette bidrar til å styrke samholdet i gruppen. Den gylne løvetamarinen lever i tretoppene i minst 10 meters høyde, der den tilbringer 30-40 prosent av sin våkne tid med å lete etter mat.

Siden den er følsom for direkte sollys, kryper den ofte litt lenger inn i trærne midt på dagen når solen står som sterkest.

Den gylne løvetamarinen trives ikke i skogsområder som har blitt forstyrret av mennesker. Det er anslått at bare 7 prosent av dens opprinnelige habitat er igjen

I de senere årene har den gylne løvetamarinen blitt avlet opp i fangenskap i dyreparker rundt om i verden, og den har blitt reintrodusert i den brasilianske regnskogen.

  • Utbredelse: Finnes bare i et regnskogsområde i det sørøstlige Brasil
  • Bestand: Utrydningstruet. Det finnes omtrent 5000 individer igjen i naturen. 
  • Vekt: 600-700 gram
  • Kroppslengde: 35-40 centimeter
  • Halslengde: 32-37 centimeter
  • Kjønnsmoden: Etter ca. 15 måneder
  • Drektighetstid: 4-5 måneder
  • Antall unger: 2, alltid tvillinger
  • Kosthold: Lever av snegler, insekter, amfibier og fugleegg. Den søker også næring i tretoppene og spiser frukt, blomster, saft og nektar fra blomstene.
  • Forventet levealder: 10-15 år i fangenskap
  • Latinsk navn: Leontopithecus rosalia 

Les videre og bli enda bedre kjent med løvetamarinen

Før 1500-tallet fantes det en betydelig bestand av gylne løvetamariner langs kysten av Rio de Janeiro. Dessverre ble leveområdet deres gradvis redusert som følge av europeisk kolonisering, avskoging, jordbruk og byutvidelse, noe som førte til en dramatisk nedgang i antallet løvetamariner. Særlig fragmentert skog utgjorde et stort problem, ettersom bare en liten gruppe løvetamariner kunne pare seg med hverandre, noe som resulterte i innavl. På 1960-tallet var det færre enn 200 individer igjen, og arten ble ansett som utryddet i naturen.

Dvergvekst og unike klør

Et annet interessant aspekt ved løvetamarinen er den evolusjonære dvergveksten den har gjennomgått gjennom århundrer. Over tid har løvetamariner blitt mindre og har utviklet unike anatomiske trekk. For eksempel har de utviklet klør på fire av fingrene, noe som er en sjeldenhet blant aper. Disse klørne gjør at de kan krype vertikalt på store trestammer, der andre aper vanligvis griper rundt stammene. I tillegg har løvetamarinen lengre fingre og armer enn andre silkeaper. De bruker disse til å nå bak bark eller hulrom der de kan finne mat.

Herberge for natten

Om natten søker løvetamariner ly i trehull for å unngå rovdyr og finne trygghet. Derfor er det viktig å gi dem redekasser i fangenskap der de kan føle seg trygge og sikre. For å etterligne deres naturlige atferdsmønster har løvetamariner i Aalborg Zoo tilgang til to redekasser som de kan bytte mellom med noen dagers mellomrom. Løvetamariner har duftkjertler som de gnir opp og ned på grener og bark for å markere sin tilstedeværelse og sine revirgrenser.

Utfordringer med gjeninnføring?

Mellom 1984 og 2000 bidro dyrehager til å sette ut 146 gylne løvetamariner i deres naturlige habitat i et forsøk på å gjeninnføre dem i naturen. Men langt fra alle overlevde i dette første forsøket. Løvetamariner som har tilbrakt mesteparten av livet i fangenskap, møter store vanskeligheter når de skal gjeninnføres i naturen. De er ikke vant til de tøffe forholdene de møter i naturen, inkludert rovdyr, skiftende værforhold og behovet for å finne sin egen mat.

I det andre forsøket fikk løvetamariner gradvis tilgang til naturen, slik at de sakte kunne øve seg på å tilpasse seg miljøet og utvikle de nødvendige overlevelsesevnene. Dette gjorde det også mulig for dem å parre seg med andre løvetamariner i naturen, noe som resulterte i avkom som var langt mer vellykkede i naturen.

I 2014 ble dyrene satt ut igjen, og det var nå en bestand på 3700 løvetamariner. De var imidlertid ikke utenfor fare, da over 30% av den ville bestanden ble rammet av gulfeber i 2018. Derfor fortsatte det harde arbeidet med å beskytte arten, og i 2020 begynte de å vaksinere den ville bestanden mot gulfeber og bygge broer mellom de ulike delene av den fragmenterte skogen.

I 2023 ble arten listet på nytt, og det finnes nå omtrent 5000 løvetamariner i Atlanterhavsskogen. Dette betyr at arten har gått fra å være kategorisert som utryddet i naturen til nå "bare" å være truet.