Pygméflodhest

Dvergflodhestens eneste nære slektning er den vanlige storflodhesten.
Både dvergflodhesten og kjempeflodhesten lever i Afrika. Den store flodhesten lever på savannen, mens dvergflodhesten lever i regnskogen i Vest-Afrika.

Pygméflodhesten ble først oppdaget av forskere i forrige århundre. Da dvergflodhesten først ble sett, trodde man at den var en unge av den store flodhesten. Først senere ble det klart at det var en egen art.

Dvergflodhesten er svært sky og gjør alt den kan for å unngå kontakt med mennesker. Den lever vanligvis alene, men kan samles i små familiegrupper.

Hvis dvergflodhesten oppholder seg i solen, mister den vann gjennom huden fem ganger raskere enn et menneske. Den trenger derfor å oppholde seg i skyggefulle og fuktige omgivelser. Neseborene og ørene kan lukkes når den er under vann.

Når den spiser, lager den så mye lyd at den kan høres på 50 meters avstand.

• Utbredelse: Spredt i lavlandsregnskogen i Vest-Afrika, Liberia, Sierra Leone, Guinea og Elfenbenskysten
• Bestand: Kritisk truet i naturen, hovedsakelig på grunn av ødeleggelse av leveområder
• Vekt: 180-260 kilo
• Høyde: 77-83 centimeter
• Kroppslengde: 140-160 centimeter
• Parringstid: Ukjent i naturen. I fangenskap kan unger bli født hele året.
• Kjønnsmodenhet: 4-5 år
• Drektighetstid: 194-204 dager
• Antall unger: 1, sjelden 2
• Mat: Vannplanter, blader, frukt, gress og urter
• Forventet levealder: Opp til 42 år
• Latinsk navn: Choeropsis liberiensis

Det nyeste tilskuddet til familien
Pygméflodhesten er en utrydningstruet art, så alle babyer er velkomne, men det er ikke verdens enkleste oppgave for pygméflodhester å få barn. I sitt naturlige habitat er pygméflodhester solitære dyr, og de kommer bare sammen for å pare seg med hverandre. Her må hannen snuse seg frem til den drektige hunnen ved å lukte på hennes etterlatte avføring, men i Zoo er det heldigvis lettere for paret å finne hverandre. I Aalborg Zoo har vi vært heldige med vårt dvergflodhestpar, som trives i hverandres selskap, noe som har resultert i flere unger opp gjennom årene. Hannen Chip, som er en moden herre på over 30 år, har også blitt far til andre unger tidligere, blant annet Microchip, som du kan møte i Givskud Zoo, og Thug, som bor i London Zoo - og siden pygméflodhester vanligvis blir rundt 45 år gamle, er det fortsatt en sjanse for flere unger fra Chip og hunnen Nala. Ungene er sammen med moren i 1,5-2 år. Etter det mister hun interessen for dem og begynner å bli litt hardhendt med dem, og da må vi finne en annen dyrehage de kan være i. Det starter tidligst med hannungene, mens hun aksepterer hunnungene litt lenger.

Varme og kjærlighet
Dvergflodhesten lever i sumpete regnskogsområder i Vest-Afrika, så hvis du vil holde en dvergflodhest, må du først og fremst sørge for et varmt og fuktig miljø. Anlegget i Aalborg Zoo holdes derfor konstant på 23 grader året rundt, og vannet i bassenget på 22 grader. Luftfuktigheten opprettholdes av et automatisk "regnsystem" som vanner de mange plantekassene i bygningen hver morgen. Utendørssystemet brukes bare når temperaturen er over 8 grader, ellers risikerer pygméflodhestenes hud å sprekke. En annen viktig faktor er at dyrepasserne bruker stemmen når de er sammen med dem. Dvergflodhestene har nemlig en utrolig god hørsel, men de ser ikke så godt, så dyrepasserne snakker alltid til dem når de er sammen med dem, og derfor kjenner dyrene stemmene deres og er komfortable med dem. Selv om dvergflodhestene kan være farlige dyr, er det mulig for dyrepasserne å omgås dem så lenge de har mat med seg. Hvis dyrepasserne må flytte dem ut i anlegget, følger de bare etter hvis de får en bøtte med mat som belønning. Selv om dyrene kjenner stemmene deres, kan ikke dyrepasserne gå for langt unna, og de kan ikke bare kalle på dyrene og forvente at de kommer. Derfor beveger de seg stille når de er der og snakker slik at dvergflodhestene kan høre dem og ikke blir skremt når de får øye på dem.

Ikke stå i veien for en flodhest
Store flodhester lever i flokker der man må forsvare sin plass i hierarkiet. Derfor kan de være mer aggressive. Dvergflodhesten, derimot, lever alene og er ikke aggressiv, men den vil flykte hvis den oppfatter fare, og det er farlig hvis du står i veien for den. Det er derfor viktig at dyrepasserne er nøye med å gjøre dvergflodhestene oppmerksomme på deres tilstedeværelse, ellers kan dyrene bli redde og se seg om etter en fluktrute. Vannet er deres trygge sted, og dyrepasserne må derfor alltid passe på at de ikke går mellom dem og vannet. Når dyrepasserne går inn i innhegningen til dvergflodhestene, er det alltid med et formål og aldri bare for moro skyld. De må holde et øye med dyrene når de beveger seg rundt der inne, ettersom de beveger seg lydløst og plutselig kan stå på siden. Særlig de søte babyene kan lett bli fristet til å ta seg en koselig tur inn i dvergflodhestenes innhegning, og babyene er også ganske lekne og liker å tulle med dyrepasserne. Men for sikkerhets skyld er det viktig å holde avstand, ellers kan dyrene oppfatte dyrepasserne som lekekamerater. Dyrene veier et sted mellom 200 og 300 kilo, og du ønsker ikke å være lekekamerat med et dyr på den størrelsen. I stedet kan dyrepasserne holde pygméflodhestene aktive ved å gi dem dusjer og sørge for at maten er litt vanskelig å få tak i, slik at de må bruke lengre tid på å spise. I dyrehagen består menyen hovedsakelig av grønnsaker og høy, og dvergflodhestene har en forkjærlighet for persille. Det er alltid bra å finne dyrenes favorittmat, slik at dyrepasserne kan bruke dette som belønning. Det er også bra at dvergflodhestene har valgt persille som favorittmat, for det er ikke fetende. Hvis dyrene blir for fete, kan de få problemer med å parre seg.

Kompakt med innebygd solkrem
Dvergflodhesten er tilpasset livet i sumpområder og er liten og kompakt bygget for å bryte gjennom den tette vegetasjonen i regnskogen. Den store flodhestens øyne, ører og nese er plassert høyt oppe på hodet fordi den tilbringer mye tid i vannet. Dette gjør at den kan være nesten helt nedsenket og likevel puste og holde utkikk etter farer. Dvergflodhesten lever imidlertid for det meste på land og er derfor bygget annerledes, med nese og øyne plassert litt lavere på hodet. Pygméflodhesten skiller ut et sekret gjennom huden som holder huden fuktig, beskytter mot sollys og har en antibakteriell effekt, slik at sår og kutt leges raskt. Og så er det ganske praktisk hvis du bor i tett regnskog. Sekretet skilles ut gjennom hudens porer over hele kroppen og kan gi dvergflodhesten en nesten regnbuelignende glød i sollys. Væsken er rødlig i fargen, og derfor trodde man tidligere at dvergflodhesten svettet blod.