Borneo-orangutang

Orangutang betyr skogsmenneske på malaysisk. Orang betyr skog og utan betyr menneske. Den korrekte stavemåten er derfor "orangutang", som også er den offisielle stavemåten i alle andre land enn Danmark.

Orangutangen er den eneste ekte treboende menneskeapen. Så selv om den er mindre enn gorillaen, er den sterkere i armene, siden den klatrer mer.
Orangutangens armer kan ha en rekkevidde på opptil 250 centimeter.

Orangutanger føder vanligvis én kalv, og hunnen lever sammen med kalven sin de første 6-7 årene av livet. Ungene ammes i 2-3 år, men i løpet av det første året får de også mat i form av tygget frukt og grønnsaker.

Voksne hanner lever alene. De utvikler en fremtredende kinnpose av fett og bindevev, som tiltrekker seg hunner så snart de er kjønnsmodne og dominerende.
Hannene utvikler en stor strupehodepose som fungerer som en forsterker når orangutangene brøler.

Det finnes tre arter orangutanger, én på Borneo og de to andre på Sumatra. 
Det anslås at det i dag lever mellom 50 000 og 100 000 orangutanger i naturen på Borneo, og bestanden er i rask nedgang. 

  • Utbredelse: Lever i regnskogen på Borneo
  • Bestand: Kritisk truet, hovedsakelig på grunn av avskoging, men også på grunn av jakt og fellefangst
  • Vekt Mann: 60-90 kg. Kvinner: 40-50 kg
  • Høyde: Mann: 140 centimeter. Kvinner: 115 centimeter
  • Parringstid: Hele året
  • Kjønnsmodenhet: Fra 8-10 års alder
  • Drektighetstid: 260-270 dager
  • Antall unger: Vanligvis 1
  • Mat: Planter: tropiske frukter, blader, skudd, bark. Også insekter og egg. Kan spise umoden frukt, noe som gir dem en fordel i forhold til andre fruktspisere.
  • Menyen i dyrehagen: Frukt og grønnsaker, friske grener og apepiller
  • Levetid: Opptil 35 år i naturen. I dyreparker er den eldste orangutangen som er registrert 56 år gammel.
  • Latinsk navn: Pongo pygmaeus

Les videre og bli enda bedre kjent med orangutangen

En orangutang er i prinsippet altfor stor og tung til å mestre treklatring, men klarer likevel å navigere seg elegant gjennom tretoppene. Hvis en orangutang hoppet mellom grenene, ville de rett og slett knekt. I stedet bruker orangutangen sine lange armer til å strekke seg fra gren til gren og svinge seg fremover. Med sine store og sterke hender kan orangutangen gripe tak i grener og bære sin egen vekt uten problemer. Faktisk er en orangutang omtrent ti ganger sterkere i hender og armer enn en voksen mann.

Orangutangen er ikke bare kjent for sin imponerende styrke, men også for sin utmerkede finmotorikk i hendene, noe som gjør dem svært dyktige til å bruke redskaper for å finne mat. Dette kommer tydelig frem i atferden deres, for eksempel når de stikker grener inn i termitbo for å fiske ut termitter eller stikker grener inn i bikuber for å få honning. I Aalborg Zoo bruker dyrepasserne mye tid på å stimulere denne atferden gjennom ulike aktiviteter. I tillegg trener de orangutangene til å la dyrepasserne komme tett innpå dem. Dette gjør at dyrepasserne kan utføre helsesjekker, som pelstester eller tannsjekker, uten å måtte bedøve dem.

Aalborg Zoos orangutanger

Aalborg Zoo er det eneste stedet i Danmark hvor du kan oppleve orangutanger. Aalborg Zoos orangutanger er borneoorangutanger.

I juni 2022 var hannen Pal og hunnen Ruti de første som flyttet inn i den splitter nye orangutanginnhegningen vår. Det nye, store utendørsanlegget er designet for å imøtekomme dyrenes naturlige atferd. Anlegget har klatretau, koselige reirplasser og svaipinner som gjør at orangutangene kan bevege seg som de gjør i naturen, og den over 10 meter høye innhegningen gir dyrene optimale muligheter til å komme høyt opp og få utsikt og overblikk. 

Målet er at Ruti og Pal skal danne et nytt hekkepar sammen og bidra til å redde den kritisk truede arten. 

Orangutang-fødsel i Aalborg Zoo

Onsdag morgen ble dyrepasserne i Aalborg Zoos orangutanginnhegning møtt av et rørende syn: Orangutangen Ruti hadde født en orangutangunge, fortsatt våt og nyfødt i gresset med morkaken ved siden av seg. Et nytt liv - og begynnelsen på noen av de mest nervepirrende og rørende dagene i dyreparken.

Omsorg uten erfaring

Selv om Ruti viste omsorg og nysgjerrighet overfor babyen fra første stund, visste hun ikke helt hva hun skulle gjøre med den. Hun prøvde å trøste den med tungen og fingrene, men hun klarte ikke å legge den til brystet, og den lille gråt.

"Først ble vi lettet over å se at babyen var i live. Men vi ble raskt bekymret. Ruti virket kjærlig og oppmerksom, men hun forsto ikke hva babyen trengte. Det var hjerteskjærende å se på. Vi kunne ikke hjelpe henne direkte, men vi måtte håpe at hun ville finne ut av det selv. Jeg har ikke hatt slike følelser i kroppen siden mine egne barn ble født, sier Kenneth Madsen, ansvarlig dyrepasser for primater i Aalborg Zoo.

I naturen lærer unge orangutanghunner ofte morsrollen ved å observere sine egne mødre. Men Ruti, som kom til Aalborg Zoo i 2022, har ikke hatt noen forbilder å se opp til. Hun er en del av et internasjonalt avlsprogram der hun ble matchet med hannen Pal, som kom til Aalborg Zoo noen dager etter Ruti. Til tross for gode forhold er det langt fra gitt at orangutanger i dyreparker parer seg - og ikke minst får barn.

"Det er derfor dette er så flott. Det sier alt om deres trivsel at vi ser en naturlig parring - og at de har klart å få en unge sammen. Det er en stor seier for både dyrene og det langsiktige arbeidet med arten, forklarer Kenneth Madsen.

En felles innsats fra ansatte og gjester

Etter noen dager med uro, fortvilelse og håp bestemte dyrepasserne seg for å ta utradisjonelle midler i bruk. Uten yttertøy og orangutangbamser fra butikken simulerte Trine, som også er dyrepasser hos primatene, amming foran Ruti, der en kvinnelig gjest med en nyfødt baby også tilbød seg å amme foran Ruti. Alt i håp om at Ruti skulle skjønne hvordan hun kunne hjelpe babyen, som ble mer og mer slapp.

Og plutselig skjedde det.

"Det var et øyeblikk vi aldri kommer til å glemme. Hun satte babyen ned, og den begynte å die. Du kunne nesten føle lettelsen spre seg i hele hagen, sier Kenneth Madsen.

Siden da har ungen spist, sovet og kilt seg inntil moren sin. Ruti tar kjærlig vare på den lille, og de to ser ut til å trives i anlegget. Besøkende kan allerede få et glimt av dem mens de knytter bånd og sakte finner rytmen sammen.

Og hele Aalborg Zoo er fylt av lettelse og glede. De ansatte puster igjen og gleder seg over det moderskapet som nå utfolder seg midt i hagen.